Hva er riktig rekkefølge av trinn i muskelsammentrekning?

Muskelsammentrekning involverer flere trinn som skjer i en bestemt rekkefølge. Her er den riktige rekkefølgen av hendelser under muskelsammentrekning:

1. Generering og overføring av handlingspotensial :

- En nerveimpuls (aksjonspotensial) genereres i det motoriske nevronet.

- Aksjonspotensialet beveger seg langs motorneuronaksonet mot det nevromuskulære krysset.

- Ved det nevromuskulære krysset forårsaker aksjonspotensialet frigjøring av nevrotransmitteren acetylkolin (ACh) i synaptisk spalte.

2. ACh-binding og muskelmembrandepolarisering :

- ACh-molekyler binder seg til reseptorer på muskelcellemembranen, noe som gjør at membranen blir lokalt depolarisert.

– Denne depolariseringen er en økning i det elektriske potensialet inne i muskelcellen, noe som gjør innsiden mindre negativ sammenlignet med utsiden.

3. Muskelfiberdepolarisering (aksjonspotensialutbredelse) :

- Hvis depolariseringen når et terskelnivå (ca -55 mV), genereres et aksjonspotensial på muskelcellemembranen.

- Muskelaksjonspotensialet sprer seg raskt over hele muskelfiberoverflaten gjennom membransystemet som kalles tverrrør (T-tubuli).

4. Sarkoplasmatisk retikulum (SR) kalsiumfrigjøring :

– Aksjonspotensialet beveger seg også langs T-tubulene og utløser frigjøring av kalsiumioner (Ca2+) fra sarkoplasmatisk retikulum.

– Kalsium er hovedsignalmolekylet som setter i gang muskelsammentrekning.

5. Kalsiumbinding til troponin :

- Kalsiumioner binder seg til troponin, et proteinkompleks på det tynne filamentet (aktin).

- Denne bindingen endrer konformasjonen av troponin, som gjør at et annet protein kalt myosin binder seg til aktinfilamentet.

6. Tverrbroformasjon :

- Myosinhoder (myosinmotordomene) stikker ut fra de tykke filamentene (myosin) og binder seg til spesifikke steder på aktinfilamentene, og danner kryssbroer.

7. Kraftslag :

- Hvert myosinhode går gjennom en konformasjonsendring, kalt kraftslag, og trekker det tynne filamentet mot midten av sarkomeren.

- Det tynne filamentet glir forbi det tykke filamentet, og forårsaker muskelkontraksjon.

8. Muskelavslapping :

- Etter at aksjonspotensialet er slutt, pumper SR kalsiumioner tilbake til lagringsområdene.

- Uten kalsium går troponin tilbake til sin opprinnelige konformasjon, noe som får myosin til å løsne fra aktin og tverrbroene til å bryte.

– Muskelfiberen går tilbake til sin avslappede tilstand.

9. ATP-forbruk :

– Kraftslaget krever energi i form av ATP.

- ATP hydrolyseres til ADP og uorganisk fosfat (Pi), og gir energien som trengs for at myosin skal binde, frigjøre og bevege aktinfilamentene under muskelsammentrekning.

Denne sekvensen av hendelser skjer gjentatte ganger under muskelsammentrekning, noe som muliggjør kontrollerte muskelbevegelser.