Hva er patofysiologien til multippel personlighetsforstyrrelse?

Multippel personlighetsforstyrrelse, nå referert til som dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID), er en kompleks mental tilstand preget av tilstedeværelsen av to eller flere distinkte personlighetstilstander eller identiteter i et individ. Den nøyaktige patofysiologien til DID er ikke fullt ut forstått, men flere teorier og faktorer antas å bidra til utviklingen:

1. Traumer: DID er sterkt assosiert med en historie med alvorlige traumer i barndommen, som fysiske, følelsesmessige eller seksuelle overgrep, omsorgssvikt eller andre former for kronisk stress. Disse traumatiske opplevelsene antas å overvelde det utviklende barnets mestringsmekanismer, noe som fører til en fragmentering av selvet som forsvarsmekanisme.

2. Dissosiasjon: Dissosiasjon er en psykologisk prosess som involverer en midlertidig løsrivelse fra ens omgivelser, tanker, minner eller selvfølelse. I DID blir dissosiasjon en alvorlig og vedvarende mestringsmekanisme som brukes av individet for å unnslippe overveldende traumer.

3. Endret bevissthetstilstand: Personer med DID opplever endringer i bevisstheten, noe som fører til distinkte personlighetstilstander som kan ha forskjellige tanker, følelser, minner og atferd. Disse personlighetstilstandene kan oppfattes som separate identiteter med sine egne unike egenskaper.

4. Neurobiologiske endringer: Studier tyder på at DID er assosiert med endringer i hjernens struktur og funksjon. Abnormiteter har blitt observert i områdene som er ansvarlige for å integrere minner, følelser og selvbevissthet, inkludert hippocampus, amygdala og prefrontal cortex.

5. Genetisk predisposisjon: Noen undersøkelser indikerer en genetisk komponent til DID, noe som tyder på at enkelte individer kan være mer sårbare for å utvikle lidelsen hvis de blir utsatt for traumatiske opplevelser.

6. Vedleggsforstyrrelse: Tidlige tilknytningsforhold til omsorgspersoner kan i betydelig grad påvirke et individs evne til å utvikle en sammenhengende følelse av selvtillit. Forstyrrede tilknytningsmønstre på grunn av traumer eller omsorgssvikt kan bidra til utvikling av DID.

7. Minneregulering: Personer med DID har ofte problemer med hukommelsen, for eksempel hull eller uoverensstemmelser i erindringene. Noen minner kan være undertrykt eller fragmentert på grunn av den traumerelaterte dissosiasjonen.

Det er viktig å merke seg at DID er en sjelden og kompleks lidelse, og de spesifikke mekanismene som ligger til grunn for utviklingen er ennå ikke fullt ut forstått. Mer forskning er nødvendig for å få en helhetlig forståelse av patofysiologien til dissosiativ identitetsforstyrrelse.