1. Tetthet:Væsker har høyere tetthet enn gasser, men lavere tetthet sammenlignet med faste stoffer.
2. Overflatespenning:Væsker viser overflatespenning, som er overflatens tendens til å trekke seg sammen og minimere overflaten. Denne egenskapen er ansvarlig for dannelsen av dråper og noen insekters evne til å gå på vannet.
3. Viskositet:Væsker har viskositet, som er deres motstand mot flyt. Svært viskøse væsker, som honning, flyter sakte, mens væsker med lav viskositet, som vann, flyter lettere.
4. Kokepunkt:Kokepunktet til en væske er temperaturen der dens damptrykk er lik det omgivende atmosfæriske trykket, noe som får den til å fordampe.
5. Frysepunkt:Frysepunktet til en væske er temperaturen der den forvandles til en fast tilstand.
6. Blandbarhet:Væsker kan være blandbare eller ublandbare. Blandbare væsker, som vann og alkohol, kan blandes homogent, mens ublandbare væsker, som olje og vann, danner distinkte lag.
7. Kapillærvirkning:Væsker kan utvise kapillærvirkning, som er en væskes tendens til å stige i et smalt rør eller porøst materiale mot tyngdekraften.
8. Solvens:Mange væsker, som vann, fungerer som løsemidler, som er i stand til å løse opp ulike stoffer.
9. Spesifikk varmekapasitet:Væsker har spesifikke varmekapasiteter, som representerer mengden varmeenergi som kreves for å heve temperaturen på en enhetsmasse av væsken med én grad Celsius.
10. Fordampning:Væsker fordamper, blir til en gasstilstand, når molekylene deres får nok energi til å overvinne intermolekylære krefter og flykte inn i det omkringliggende rommet.
11. Termisk ekspansjon:Væsker utvider seg vanligvis når de varmes opp og trekker seg sammen når de avkjøles, men noen væsker, som vann, viser unormal ekspansjonsadferd.
Å forstå egenskapene og oppførselen til væsker er avgjørende innen ulike vitenskapelige felt, inkludert kjemi, fysikk, ingeniørvitenskap og biologi. Væsker spiller viktige roller i en rekke naturfenomener, industrielle prosesser og daglige bruksområder.